ADEHÅDE

Jeg har ADHD, og det er jeg ganske så sikker på. Det har jeg funnet ut i en alder av 38 år. Å så spesiell jeg er. Neida, men joda, men det er egentlig ganske greit å ha kommet til den konklusjonen. Selv om jeg ikke har testet meg. Jeg har ikke testet meg for covid hver gang, heller, men når ALLE symptomene er der, come on.

Mistanken har ikke vært så sterk tidligere, men det har alltid vært et eller annet der. Nå jeg sluttet med nikotin, og reduserte koffein med typ 90 prosent, så merket jeg at dette er ikke normalt. Kanskje det er normalt at kroppen og hjernen går litt i turbo de tre første dagene, men de tre første ukene? Det går i turbo, skal jeg si deg, bare nå når jeg skriver dette. Jeg får ofte altfor mange tanker på en gang, og så kjeder jeg meg altfor raskt og altfor mye. Var det derfor jeg begynte å meditere for mange år siden? At jeg måtte gjøre dette for å ta steget til å få litt ro? Det har jo gitt meg masse, så... Men jeg har alltid slitt litt ekstra på skolen. Jeg vet at jeg ikke er dum, eller, tror og håper. Men jeg sliter med konsentrasjonen. Hvis noe er interessant, så sitter det som lim, eller at jeg får det inn på rette måten, gjennom flere sanser. Men å lese en tekst fra en bok, med litt ekstra vanskelige fremmedord som også gjør det ekstra kjedelig å lese, fordi en pretensiøs idiotprofessor mener at det er slik tekster skal være... Da forsvinner jeg inn i min egen fantasiverden.

Og dette kan gjelde i andre sammenhenger også. At jeg kan forsøke enten inni meg eller at jeg ikke klarer å forhindre det, å fullføre andre sine setninger. Det er jo ikke noe hyggelig, men det er te-te-te-te-turbo! Dette kan også manifestere seg i ekstremt mange prosjekter, der ingen av de blir ferdige. Det har jeg hatt så lenge jeg kan huske, og jeg har det fortsatt nå. Jeg har ideer til filmmanus, tv-serier, bøker, videoer, alt mulig rart. Jeg får ikke skrevet ned alt. Og jeg overtenker alt mulig rart, og er veldig utålmodig. Selv om jeg prøver å være det motsatte. Men det er vanskelig. I fjor skulle jeg lære meg å spille gitar. Det krevde for mye av meg, jeg begynte å se for meg grandiose planer om konserter og andre helt meningsløst idiotiske ting. Jeg har litt lyst til å gjøre det igjen, på samme måte som når jeg mediterer. Jeg mediterer ikke slik at jeg kan holde meditasjonskonserter for mange tusener. Jeez, det hadde jo vært sykt kjedelig. Men, jeg kan gjøre det, hvis noen betaler meg for det, og ja, uansett, folk møter opp. Det hadde jo vært interessant.

Jeg er en ekspert på digresjoner. Mulig du har fått det med deg. Tankene flyr videre fra en gren til neste, og plutselig så har jeg hoppet fra tre til tre som Tarzan, og vet ikke hvor jeg er i jungelen. Jeg leste såvidt et eller annet om at det var feil å skrive jungel, og at Anne Cath Westly var dement fordi hun ikke roet ned sin politisk ukorrekte språkbruk, fordi den plutselig var feil i 2023. Hva faen!? Ja, digresjoner. Skal snart ut og gå en tur. Apropos Tarzan, så har jeg blitt skikkelig ADHD i kroppen også, nå som jeg har sluttet å selvmedisinere meg med kreftfremkallende butikkmedisiner som man ikke trenger resept på. Det kan godt hende jeg snart se ut som en superhelt med vaskebrettmage og atletiske muskler, vi får se.

Jeg sliter også med å skrive tekster når de må leses igjennom. Jeg har ikke lest igjennom dette. Jeg vet, heldigvis, at rettskrivingen min er på et bra nivå. Jeg sliter med struktur og litt flyt, slik at teksten blir sammenhengende.

Nå skal vi ut og gå. Jeg kommer til å skrive mer om dette med snusslutten. Jeg kommer til å skrive mer om økonomisk voksenopplæring. Jeg håper du også kommer deg ut i løpet av denne søndagen. Det har vi alle godt av.