Down with the sickness
"Never stick your hand in my face again bitchFuck youI don't need this shitYou stupid sadistic abusive fucking whoreHow would you like to see how it feels mommyHere it comes, get ready to die"
Utdrag fra sangen Down with the Sickness til Disturbed.
Jeg hadde tenkt å bruke denne sangen som en intro til teksten, men så leste jeg hele teksten og fant ut at den passet jo ikke litt engang med det jeg hadde tenkt å skrive om. Så jeg fant det i teksten som passet minst med det jeg skulle skrive om. Hvorfor ikke? Denne er ikke til deg, mamma, haha!
Men samtidig passer den litt. Fordi formen min har vært en tornado av dritt omtrent det siste året. Jeg skylder på pandemien som spredte seg hit i 2020, og det som har fulgt med i årene etter. Covid, Omicron, Microsoft, Corona, Sombrero, alle de greiene der. Hvis vi ser litt på teksten til Down with the Sickness, eller utdraget jeg har hentet fram, så er det mange av tingene som passer, bare vi tar bort ordene bitch, whore, og mommy.
I dag klarte jeg å stå opp og gå fra senga til sofaen. Og så har jeg hele dagen i dag holdt sofaen, med unntak av et par turer på badet, et par turer på kjøkkenet, og en tur rett utenfor huset for å hente mat jeg hadde bestilt. Dette er long covid, er jeg ganske sikker på. Fordi humøret mitt er overraskende bra, merkelig nok. Jeg er klar i hodet, men fullstendig utmattet i kroppen. Og jeg venter på at det skal løsne, slik at jeg kan leve litt mer som normalt igjen. Forhåpentligvis snart. Gå turer, jobbe, være nyttig, lage mat selv, være sosial, slike ting. Jeg er heldigvis ikke så dramatisk og eventuelt bitter som Disturbed. Jeg forsøker å gi slipp på alle negative følelser og tanker til at jeg er syk, fordi det er ute av min kontroll, og det hjelper lite for min del å grave seg ned. Det gjør det bare verre.
Noen dager er bedre, og jeg tror at nå går det veien, endelig! Men så kan det bare være en liten gotcha, du gikk fem på! Og jeg er tilbake til et enda lavere nivå. Jaja, man må jo nesten bare flire av det, for det er bedre enn å gråte. Sofaen er lei av ballesvetten min og jeg er drittlei av sofaen min. Jeg gleder meg til den dagen dette er ute av systemet. Jeg skal bake suksessterte da. Nå har jeg sagt det, nå må jeg gjøre det.
Dette er ikke et skjult buhu, gi meg sympati. Det er bare jeg som får ut litt rotete frustrasjon, som går ut over stakkars deg som må lese dette. Det er også litt med å holde skrivingen oppe for min egen del. Ikke alt skal være like bra, si! Jeg skal avslutte med et utdrag av en litt bedre sangtekst, som jeg liker bedre enn den jeg introduserte med. Det er fra underground rapgruppa CB4:
"(And you can feel the..)
Sweat from my balls!
(You can feel the..)
Sweat from my balls!
(You can feel the..)
Sweat from my balls!
(YOU CAN FEEL THE!!!)
Sweat from my balls!
(You can feel the..)
Sweat-sweat from my balls!
(YOU CAN FEEL THE!!!)
Sweat from my balls!"
Gjett hva sangen heter. Fantastisk blogginnlegg, må være det beste jeg har skrevet hittil.