Frontier Psychiatrist
"You're a nut! You're crazy in the coconut!
What does that mean? That boy needs therapy"
- utdrag fra sangen "Frontier Psychiatrist" av The Avalanches
I mars i år begynte jeg å plundre med å lage litt musikk, trikse og mikse. Så godt likte jeg det, at jeg ennå ikke har sluttet, og det sier ganske mye, fordi jeg har en uvane med å kutte ut "hobbyer" etter en liten stund. Men vi får se hvor lenge jeg holder det gående, det er fortsatt tid igjen til å avslutte også dette kapittelet, og legge musikken på hylla.
Apropos hyller, så har jeg lyst til å plukke noen sanger fra min metaforiske hylle, eller minnehylla, da. Jeg kan gjerne starte med mine egne sanger, men det blir for selvopphøyende, så jeg tar bare en sang, den første sangen jeg la ut på Soundcloud:
Når jeg hører denne nå etterpå, så er jeg ikke sånn superfornøyd, men det er nå en start, og det er ikke mange av oss som har begynt noen andre steder enn fra startstreken. Jeg hører fullt av ting jeg ville ha gjort annerledes, men jeg slang den nå ut, og begynte på nytt igjen med en annen sang. Og sånn går det framover.
Apropos framover, så kom jeg på dette med framsnakk, som jeg har nevnt tidligere. At det er bra med framsnakk isteden for det motsatte. Eller det motsatte blir vel å baktie? Hva er å baktie? Uansett så vil jeg i anledning musikk framsnakke et band. Dette bandet er fra min plass. Det har vel blitt min plass, da jeg ikke har bodd på noe sted lenger enn jeg har bodd her. Nok om meg! Bandet har vokst seg stygge med årene, og heter derfor Grown So Ugly. Jeg er noe inhabil som framsnakker, da jeg kjenner to av de i bandet. Kunne ha skrevet mer om de, men det hadde ikke blitt framsnakk, så jeg skal heller baktie. Musikken de lager minner meg om rock. Den setningen skal stå fordi den er så teit. Om jeg skal gå inn på subgenre, altså underkategorier, så vil jeg kalle det stoner rock.
Som Wikipedia forteller om stoner rock:
"Stoner rock is typically slow-to-mid tempo and features a heavily distorted, groove-laden bass-heavy sound, melodic vocals, and "retro" production."
Jeg forstår bare noe av dette, hva er groove-laden? De kan minne litt om Queens of the Stone Age, men Grown So Ugly har sitt eget preg som er noe helt annet igjen, så å sammenligne de med Queens of the Stone Age vet jeg ikke om er framsnakk eller noe annet. Poenget mitt er at Tim og Robert og resten er dyktige! Det er gjennomført produsert, kvalitet over gjennomsnittet, og du kan finne de på Spotify. Jeg mener: Finn de på Spotify! Se om det treffer.
Tilbake til saken! Jeg har nevnt tidligere at jeg har kronisk digresjonssyke, så dette burde ikke komme som noen overraskelse, at jeg nevner andre ting som jeg kommer på i forbifarta. Saken er den at jeg skulle skrive litt om sanger som har dukket opp for meg den siste tiden. Jeg er en gammel sjel, så det er ikke nye sanger vi snakker om, altså. Jeg er ikke så fan av mote, jeg er mer tilhenger av det tidløse. Slik som å kaste steiner i elva og leke sisten. Så, vi kjører bare i gang! Jeg har allerede nevnt Frontier Psychiatrist. Konge sang, helt original, selv om den i virkeligheten er så uoriginal som man får det, fordi alt er hentet fra diverse andre produksjoner, men gjort til noe unikt og spesielt, likevel. Musikkategorisk faller dette inn under noe jeg aldri har hørt om før, som heter plunderphonics. Sånn sett så kjenner jeg meg igjen, men i mitt tilfelle har jeg ikke samplet en eneste sang, ennå. Denne sangen er faktisk 24 år i år. Ja, der følte jeg meg bittelitt gammel, men sånn er livet som gammel sjel (i en ung og sterk og frisk kropp!)
Her er link til sangen, og videoen, som er et kunstverk i seg selv:
https://www.youtube.com/watch?v=qLrnkK2YEcE
En annen sang jeg vil plukke frem fra hylla. Jeg har jo allerede plukket den frem fra min hylle, men la oss si presentere, da, er denne slageren fra 1989. Dette er en gladsang uten like, og, siden jeg ikke ennå har lært meg portugisisk, som jeg tror de synger på, så ser jeg for meg at teksten handler om det fantastiske strandlivet, uten bekymringer og problemer, på strendene i Brasil. Vær så god: Kaoma med sangen Lambada!
https://www.youtube.com/watch?v=iyLdoQGBchQ
Ny sang, nye eventyr! Jeg husker da denne sangen toppet hitlistene en stund, da jeg var ung og lovende, tilbake i 1998, da jeg var på vei til å bli... skal vi se... 13 år! Jeg likte vokalen, og den litt klaustrofobiske lyden de lagde. Jeg likte samplingen, med litt sånn 70-talls discogitar. Og jeg likte beaten. Men hvorfor snakker jeg om dette i preteritum? Jeg liker jo fortsatt denne sangen. Den kan minne litt om Daft Punk, bortsett fra at jeg mener dette er bedre, fordi jeg skal være så jævli sær. Her er link!
https://www.youtube.com/watch?v=FQlAEiCb8m0
Jeg husker en gang jeg skulle være DJ på en fest. Jeg fikk ikke mange sangene før de ba meg om å slutte, fordi jeg bare kom på de særeste sangene. Utakknemlige sauer. Jaja, 15 år senere, og endelig har jeg friheten til å gjenoppta rollen som den dårligste DJ! Neste sang er en syrefest uten lignende, men det bør jeg kanskje ikke si, fordi det skaper altfor høye forventninger. Denne er fast på en spilleliste jeg har sluttet å høre på, fordi jeg har hørt denne så mange ganger at jeg gikk lei. Dette er fart og spenning, og ikke minst, stimulerende musikk. Stimulerende musikk burde være en egen underkategori.
https://www.youtube.com/watch?v=k4Xx0k_TVY0
Jeg sendte denne sangen til en kompis, og han mente det minnet om rumensk et eller annet musikk. Det kan nok stemme. Om jeg skulle ha plassert den på et verdenskart med en dartpil, kan det godt hende at jeg hadde truffet nettopp Romania, fordi det er der i midten, oppe, et sted. Jeg lurer på om det er trekkspillet på amfetamin jeg liker best med denne sangen. Den heter forresten Thé à la Menthe og er laget av den fransk-marokkanske hip-hop hippeti hop-duoen La Caution.
Nå skal vi bevege oss videre, til noe helt annet enn hip-hop, plunderphonics, Daft Punk, jeg mener Stardust! og stoner rock.
Vi skal tilbake i tid, mine gamle sjeler! Til 1965! Dette er en sang vi hadde på kasett da jeg var liten, som vi hørte på når vi dro på bilturer. Når jeg hører på denne sangen nå, kommer jeg på i hvor stor grad mesteparten av musikksmaken min er preget av det min mor pleide å høre på når jeg var yngre. Det gir meg en god følelse, fordi jeg har dritbra musikksmak. Mener jeg selv, såklart. Det er noe med slike gamle sanger. Selv om de er gamle, så er det tidløse, og dette er et undervurdert mesterverk. Roger Miller med "King of the Road":
https://www.youtube.com/watch?v=L4kvi5IG_KE
Morsomt å se videoen. Publikum så ut som at de var i koma, sammenlignet med Elvis og Beatles sine konserter. Men nå er ikke jeg tenåringsjente på 60-tallet, så jeg setter nå pris på denne sangen. Jeg må vel advare om at det er sterke tekster, blant annet om RØYKING! Sjokkerende! Du er advart.
I variasjonens ånd, for det er godt å skifte stilling etter en stund, bytter vi over til en sjanger som jeg vil kalle kødd. Dette er en av de beste sangene som noensinne har blitt laget, uten at jeg kan tenke meg at det finnes ett eneste annet menneske på jord som er enig med meg. Jeg orker ikke å introdusere den, fordi du må bare klikke deg inn. Dette er en opplevelse og erfaring for livet, dersom det er mitt liv vi snakker om, og det gjør jeg:
https://www.youtube.com/watch?v=cIWd8JCB8jc
Dette er ikke musikk. Dette er kunst. Det er viktig å beskytte ballene. Og japansk er et kult språk. Jeg vil dra til Japan en gang. Da skal jeg gå rundt og synge på denne sangen, mens jeg får stygge blikk fra alle rundt meg.
Jeg kjenner at jeg nærmer meg slutten på dette innlegget, men det er så godt å dele av meg selv, så jeg kjenner allerede nå at dette ikke er siste gang jeg leker DJ, dette må gjenta seg. Jeg liker Melodi Grand Prix, fram til 2013, eller noe sånt. Etter det har jeg ubevisst meldt meg litt ut. Jeg er typen som kan gjøre det. På samme måte som at jeg digger bandet Dream Theater, men så har jeg kun hørt ETT album fra de. Men det albumet har jeg hørt noen tusen ganger. Sist gang jeg hørte det, hadde jeg litt kjærlighetssorg, så det er på tide å høre på det på nytt igjen. Men hva er det jeg snakker om, jeg skal jo presentere siste sang. Nå, siden dette er en livesending, var det litt vanskelig å bestemme meg for hvilken sang det blir, men dere skal slippe å vente, fordi dette er et norsk bidrag til Eurovision (burde jo ha vært Euroaudiovision?) som aldri kom videre, men som satte seg hos meg, fordi den treffer så godt på så mange ting som jeg liker.
https://www.youtube.com/watch?v=9NQcAQU3Oag
Dette er guilty pleasure for meg. Sånn sang som er litt pinlig å si at man digger, men jeg digger den. Kanskje ikke den beste stemmen, men med litt finpuss så er den ikke så ille. Veldig 80-tallsinspirert, som jeg liker, men i moderne innpakning. Jeg tenker også litt på Bonnie Tyler sin Holding Out For A Hero når jeg hører denne, fordi de er like, men så hører jeg på Bonnie Tyler sin sang, og syns de er helt ulike. Jeg liker Bonnie Tyler sin sang, og, da. Dette er heller ikke den pinligste sangen av hyllesangene mine. Det kommer muligens flere sanger i neste episode av verdens dårligste (selvironisk, bytt det ut med mest fantastiske) DJ!
Vi avslutter med musikk jeg hører mest av nå for tiden. Jeg bare fant en sang på spillelista, hørte igjennom denne, og vil dele. Jeg spilte MYE tv-spill da jeg var yngre, og det er noen melodier som har satt seg. Jeg snakker ikke om Zelda og Super Mario, nei, og heller ikke Tetris. De er så mainstream. Jeg snakker forsåvidt om noe annet mainstream, så her kaster jeg stein både i elver og glasshus. Jeg snakker Street Fighter 2, tidenes mest klassiske slossespill, etter min mening. Nå ble jeg faktisk usikker på hvilken av sangene jeg liker best av denne og den jeg nevnte lenger oppe. For denne melodien slår knock out på meg som om det var Mike Tyson i sin beste alder i boksekarrieren sin:
https://www.youtube.com/watch?v=NUQvA1OADIo
Gitarlyden i begynnelsen gir meg gåsehud, og jeg drømmer meg bort til eventyrland når jeg hører denne. Dette er en helt fantastisk kongelåt. Round 2, Fight!
"I-I... I felt strangely hypnotised,
I was in another world, a world of 20.... 20,000 girls,
And milk and Rectangles, to an optometrist,
the man with the golden ey..eyeball"
- også fra Frontier Psychiatrist.
Takk.