Gå
Noe av det som gir meg mest er å gå. Man skulle ikke tro at denne enkle aktiviteten, der man setter den ene foten foran den andre, så den andre foten foran den første, og repeterer denne aktiviteten til man har noen tusen steg bak seg, skulle ha så mye å si. Men så kom hesten og sykkelen og bilen og elsparkesykkelen og elbilen og elsykkelen. Og bussen. Og sofaen. Og Wolt og Foodora. Så vi sluttet å gå. I filmen WallE bor menneskene på et stort romskip. De går ikke, de ligger på noen flytende madrasser som flyr rundt dit de skal inne i det store romskipet. Se den filmen, så ser du hva som skjer når man er inaktiv døgnet rundt.
Men over til meg og det å gå. Først må jeg mentalt gå over dørstokkmila. Den er tyngst å gå over, og jeg har ikke tatt et eneste skritt ennå. Alt annet frister mer. Sofa, senga, til og med å sitte på dass med mobilen og scrolle på alt det gøye der ute. Når jeg har kommet til meg selv og blitt bevisst på hva som faktisk betyr noe her i verden, får jeg skiftet til mitt gåoutfit, låst døren, og jeg er ute. Da er jeg i gang. Noen ganger har jeg et mål, en unnskyldning, for å gå. Andre ganger ikke. Det viktigste er å bare komme meg ut.
Hva gir dette meg, spør du? Godt spørsmål! Klarhet, tilstedeværelse, kreativitet. Jeg slapper av, helt. Jeg blir mer kreativ, hjernen min produserer endorfiner og kreativiner. Jeg får vitaminer fra solen. Jeg forbrenner kalorier, og kjenner at dette har en god effekt akkumulert over tid. Jeg kommer i en zen-aktig tilstand, der problemer blir til utfordringer. Det som plaget meg tidligere blir mindre og mindre, som om jeg levnet det mens jeg gikk. Jeg slapp det fra meg og gikk ifra det. Jeg kunne kanskje kommet på mer, men det får være til en annen gang.
Jeg vil at alle skal gå mer. Hvorfor? Fordi jeg vil at alle skal ha det så bra som vi kan ha det, så bra som jeg har det når jeg går. Vi trenger ikke å gå så langt eller så mye. Men litt, så ser vi om vi vil gå mer. Prøv, jeg tror ikke det kan skade. God tur!