Internett før i tiden
Not very long agoJust before your timeRight before the towers fell, circa '99This was catalogsTravel blogsA chat room or twoWe set our sights and spent our nightsWaitingFor you, you, insatiable youMommy let you use her iPadYou were barely twoAnd it did all the thingsWe designed it to do
Jeg har hentet teksten ifra Bo Burnham sin sang. Den heter bare Welcome to the Internet. Den er bare fantastisk. Alt Bo Burnham har laget er fantastisk, og bør sees og høres, og sees og høres en gang til, bare for sikkerhets skyld. Det han har laget finnes et sted der ute (Netflix). Uansett, denne sangen introduserer mine tanker ganske så bra. Poenget er at det var slik internett var i starten.
Jeg var en uskyldig gutt som gikk på en helt alminnelig ungdomsskole. Der hadde vi et datarom med, hold deg fast, internett! Jeg søkte på nett og fant måter jeg kunne komme meg videre på i spillet Final Fantasy 7, som jeg spilte i timesvis på Playstation etter skolen. Eller Metal Gear Solid. Dette var starten på internett for meg. Så begynte jeg å laste ned musikk. Megabytes med sanger, som jeg hørte på mens jeg spilte det søppeldårlige pinballspillet som fulgte med til Windowsen. Eller, det kunne være verre. Det kunne vært kabal.
Men vi skal enda lenger fram i tid. Vi hopper over videregående, med Blink og Nettby. Kjedelige greier. Vi skal til tiden da internett tok skikkelig av. Steve Jobs levde ennå, men jeg hadde ikke kjøpt noen iPhone. Kommer aldri til å kjøpe noen iPhone. Men jeg hadde iPod, med fullt av musikk på. Den gangen jeg hørte på musikk regelmessig. Nå er musikk bare noe jeg har i minnene, som jeg hører i bakgrunnen av filmer og i drømmene mine. Det høres trist ut, men jeg har ganske mye musikk oppi hodet mitt, så det går helt fint. Vi skal til 2009 eller deromkring.
Vi skal til epoken (min) da jeg brukte altfor mye tid på Very Demotivational dot com. Det var begynnelsen på memes. Memes er forsåvidt et fenomen som i dag er like vanlig som tyngdekraften. Ikke alle er like oppmerksomme på tyngdekraften, men den er der. Som memes. Memes er bare bilder med tekst på. En etterfølger etter tegneserien, om noen husker de. Må forsåvidt bare nevne av tegneserien Billy er den dårligste tegneserien jeg vet om. Men ja, Very Demotivational... Jeg skal egentlig ikke snakke om denne siden, jeg skal snakke om noe helt annet, som jeg kom på.
På denne tiden var det en greie som gikk på nett. Spørsmålet var om folk hadde sett den der videoen 2 Girls 1 Cup. Og at denne videoen var ekstrem. Det var en greie, dette. Man visste ikke hva det var snakk om før man hadde sett denne videoen. Og man ble gang på gang påminnet at man åpenbart ikke hadde sett denne videoen. Man skjønte etter hvert at dette ikke var noe man hadde sett tidligere. Og sannsynligvis noe man aldri ville komme til å se igjen. Seriøst, dette er ikke noe du har lyst til å se igjen, og hvis du måtte ønske å se dette igjen, så har du noen sære, spesielle... preferanser. Men men, du om det.
Jeg skal forsøke å forklare videoen så harmløst som jeg klarer. Den handler om to jenter som har en kopp. De skal forsøke på sin egne merkverdige måte å lage sjokoladeiskrem ved hjelp av helt naturlige ingredienser, nemlig hverandre. De får det til, og det man får se setter seg på netthinnen til evig tid. Jeg tror egentlig ikke jeg så mer enn et par sekunder av videoen. Det var ikke helt min cup of tea, skal jeg innrømme. Man trenger ikke å få med seg alt her i verden. Dette hadde nok ikke kommet gjennom filteret i dag, og det setter jeg egentlig pris på, skal jeg innrømme. Se denne filmen på eget ansvar, men det beste er å la være. Ikke se den.
Det er også et par andre ting jeg kommer på fra denne tiden. Mulig jeg fant dette selv, men jeg har mistanke om at det var eksen min som gjorde det, da hun var minst like internettavhengig som meg den gang da. I dag er det ingenting som heter internettavhengig lenger, det nekter jeg å tro. Jeg vet ikke om det var det da heller, men det gir meg en nostalgisk følelse av å tro det. Og noe seminarsissistisk. At jeg deltok i noe spesielt, slik som konspirasjonsfolk har det. Det jeg tenker på, er to sanger, tusen ganger mer uskyldige enn de to skrullene med den jævla koppen.
I Love Cats er en av de beste sangene i verden. Det var aldri meningen at dette skulle være en sang. En nettside kalt Eharmony fokuserte på dating, og mennesker kunne presentere seg selv i form av en video. Det jeg har linket til her er sangen som ble laget av en presentasjonsvideo en jente laget på denne siden. Den er så rørende at man nesten begynner å gråte, som noen også gjør i videoen:
https://www.youtube.com/watch?v=sP4NMoJcFd4<br>
Den andre sangen jeg vil dra frem fra tidsmaskinen, er en sang som ble laget ut av en nyhetsreportasje i USA. Selve hendelsen er ikke så koselig, og heller ikke noe jeg ønsker skal skje, verken i fattige bydeler i USA eller i Norge. Likevel skjedde det ikke mer enn et innbrudd, og det kom jo noe godt ut av dette, nemlig denne sangen:
https://www.youtube.com/watch?v=hMtZfW2z9dw<br>
Jeg skulle gjerne ha skrevet mer. Dette var ikke det beste innlegget i historien, men sånn er det når formen heller ikke er på topp. Så lenge det er noen som klikker seg inn på linkene er jeg fornøyd, selv om jeg ikke får noe igjen for det annet enn at jeg deler av meg selv. Jeg avslutter med et annet utdrag fra Welcome to the Internett, fordi det er så bra sang, og fordi det viser et så bra bilde av hva internett har blitt til i dag:
Could I interest you in everything?All of the time?A little bit of everythingAll of the timeApathy's a tragedyAnd boredom is a crimeAnything and everythingAll of the time