Mislykka

Hvis du er som meg, så har du nok flere ganger enn det motsatte følt deg mislykket. Så mange ideer som aldri ble noe av. Så mange drømmer om alt du ville gjøre. Ambisjoner du en gang hadde. Dette er ikke noe gøy å skrive, fordi fokuset her er så negativt. Jeg kjenner skikkelig på det mens jeg skriver. Æsj og faen.

At jeg ofte føler meg så mislykket. Og har gjort dette i så mange år allerede.

Jeg har gang på gang startet prosjekter som aldri ble noe av. Begynt på ting, fått for meg store grandiose tanker om framtiden og alt som skulle skje, alt jeg skulle gjennomføre, alle målene jeg skulle nå. Filmer jeg skulle lage, bøker jeg skulle skrive, alle språkene jeg skulle lære meg.

Da jeg trente kickboxing. Da jeg begynte å lære meg å spille gitar. Da jeg skulle klare så og så mye i styrkeløft. Alle de gangene jeg begynte på et nytt studie. Den gangen jeg spilte fotball. Her og nå har jeg en håndfull slike ting i rotasjon, som fort kan bli nye mislykkede ting. Jeg ble aldri så god i kickboxing, fotball, gitar, styrkeløft. Jeg fikk tilfeldigvis en bachelorgrad ved et uhell, helt uventet!

Jeg har i praksis studert hvordan vi mennesker lærer og fullt av selvhjelpsdritt og produksjonstriks i årevis, fordi jeg aldri har forstått hvorfor ingenting fungerer på meg. Er jeg talentløs og ubrukelig, slik jeg ofte har følt meg? Eller er det noe annet? Jeg har for ikke mange dagene siden skrevet at jeg har en sterk mistanke om at jeg har ADHD. Jeg har aldri vært den som har utagert eller vært så full av energi at jeg har hoppet og ristet. Jeg har vært den stille, mer innadvendte typen. Den som ikke viser det, men inni meg er det enten kaos der man bare hører støy, eller det har gått over til at alt har stengt ned og systemet har fryst helt opp.

Et eller annet sted står det skrevet at man skal gjøre den tyngste oppgaven først etter at man har stått opp og kommet i gang med dagen. Eat the frog, står det. Bare søk det opp. Jeg skulle en gang gjøre dette, men det endte opp med at denne jævla frosken bare satt rett foran meg hele dagen, og jeg fikk ikke gjort det uansett hvor mye jeg ville. Og ikke nok med det, jeg fikk ikke gjort noe annet heller! Ingenting! Helvete! Og andre ganger har jeg blitt fortalt at dersom jeg bare deler det opp i mange nok biter, så er det umulig å ikke gjennomføre det. Drit og dra! Da blir det jo alt for mange ting å gjøre, og altfor mange kjedelige ting, ikke minst! Jeg har funnet ut at jeg må finne mine egne måter å få gjennomført ting på. Jeg må være ekstra kreativ for å lure meg selv til å gjøre ting. Det er mulig jeg begynner, i en alder av 38 fuckings år, å komme fram til en gylden regel for meg selv. Vi får se hvordan det går.

Dette ble litt rotete, men sånn er det.

Jeg har planer om å fortsette på den økonomiske voksenopplæringen. Vet du. Jeg skal fortsette på den nå med en gang, etter at jeg har trykt publiser på denne. Bare fordi jeg har momentum og kjenner at jeg har inspirert meg selv. Vi snakkes der!

Hvis du føler deg mislykket, forresten, så er det helt i orden. Det er lov. Ikke dra deg selv ned, vis litt omtanke, snakk med noen om det, skriv til meg, om så, fordi jeg vet hvordan det er. Vær din beste venn. Ha balanse mellom å pushe deg selv og ha omsorg for deg selv.