Økonomisk voksenopplæring episode 3

Vær forberedt på helt sinnsykt potensielt upopulære forslag fra meg i denne. De sier at man må knuse noen egg for å lage en omelett. Jeg har ikke tenkt å knuse et eneste egg for å lage en omelett. Jeg skal knuse egg bare for å vise at jeg ikke er redd for å tråkke på eggeskall.

Gjør det du kan der du er med det du har. Dette er gjengangeren i denne serien. Sitatet som ble gjort populært av Teddy Roosevelt. Jeg kjenner at jeg egentlig ikke har noe lyst til å skrive dette, men hva faen har det å si. Det er voksne folk som leser dette, går jeg ut ifra. Og hvis du sliter med ting psykisk, og har det vanskelig, bruk skjønn. Ikke ta til deg ting som bekrefter det negative du tenker. Kom deg ut av det dårlige mønsteret. Snakk med noen. Jeg kjører rett på sak, før jeg angrer! Jeg orker ikke å repetere forrige episode. Les den på nytt, igjen og igjen. Be om at jeg skriver en bok. Et eller annet.

• Faste.
  Faste? Hva mener du? Ja, altså, ikke spise. Hæ? Er du helt idiot, eller? Ja, hvis du tenker det, så får du tenke det du vil. Sier du at jeg ikke skal spise? Hvor lenge da? Hvor lenge som du bestemmer selv. Periodisk, der du hopper over et måltid, for eksempel, eller lengre. Men det er jo farlig! Nei, ikke nødvendigvis. Jeg må jo spise så og så ofte i løpet av en dag! Hvis du sier det så, you do you.
  
  På mandag som var, eller nei, tirsdagsmorgen, så satte jeg meg ned og begynte å skrive. Jeg merket underveis at jeg hoppet over frokosten, og at jeg ikke skulle spise noe før senere. Det endte med at hele tirsdagen gikk, uten at jeg spiste så mye som en kalori. Jeg drakk kaffe og vann, og bittelitt sukkerfri brus. Så gikk onsdagen, altså gårsdagen, og jeg spiste ingenting før klokken 20, circa. Det gikk helt fint. Samtidig har jeg ikke hatt jobb disse dagene, ellers hadde jeg nok spist, mest sannsynlig.
  
  Jeg sier ikke at noen skal sulte seg. Samtidig sier jeg ikke at det er farlig å være sulten iblant. Det er ikke farlig å være sulten iblant. Det kommer helt an på den mentale innstillingen vår, eller min mentale innstilling. Og det er ekstreme forskjeller på når jeg faster en gang iblant og noen som sliter med en spiseforstyrrelse. Jeg gjør det faktisk ikke så mye for å spare penger. Det er bare en liten sidebenefit, fordi jeg sparer faktisk en del på det. Jeg gjør det for å bli mye klarere mentalt. Jeg sliter med dårlig konsentrasjon og fokus når det kommer til å lære ting og følge med på fagstoff. Spesielt det med å lese bøker er vanskelig for meg. Når jeg faster, klarer jeg å lese bøker på rekordtid med større fokus enn det jeg ellers gjør. Humøret mitt er også MYE mer stabilt når jeg faster. Jeg blir ikke såret og lei meg og overreagerer på ting når jeg faster, merker jeg. Jeg er kanskje litt flatere, men jeg har ikke noen svingninger. Jeg er langt ifra deprimert, jeg er på plussiden.
  
  Det lå litt langt inne å skrive om dette med fasting. Fordi det kan være sensitivt, spesielt i dagens ordklima. Men betyr det at man ikke kan skrive om slike ting? Da synes jeg det blir minst like viktig å faktisk gjøre det. Jeg kommer sikkert til å skrive mer om dette i andre sammenhenger. Men jeg har iallfall for min egen del spart mye på dette, fordi jeg ikke evner å moderere meg, og da blir det enklere å bare stoppe helt for en liten stund. På samme måten med snus og energidrikker. Moderasjon funker ikke for meg. Det er all or nothing. Jeg har sikkert på disse to dagene spart 200-400 kroner på å faste. 
• Slutt å sammenligne deg med andre.
  Dette gjelder i så mange andre sammenhenger også, så ta det med deg videre. Slutt å sammenligne deg med andre. Vi ser på sosiale medier hvor mye penger alle andre har. De slutter jo aldri å pusse opp i det jævla huset sitt. De drar jo på ferieturer hele fuckings tiden. Walk-in-closet med fullt av dyre designerklær. Mens jeg sitter her og klør meg på ballene, og har såvidt råd til et nytt par med vintersko? Ja, ting er drit, men slutt å sammenligne deg med andre. Dette hjelper deg ingenting, annet enn at du skal føle deg mislykket.
  
  Når mennesker føler seg mislykket, tjener de rike penger. Sminkeindustri, designindustri, industri, industri, industri. Vi kan tenke på legemiddelindustrien, som et eksempel. Legemiddelindustrien tjener ikke penger på friske mennesker eller døde mennesker, men de midt i mellom. Slik er det med andre industrier også. De tjener ikke penger på folk som er tilfredse og fornøyde og heller ikke på folk som er så misfornøyde at de er helt på bunn. Så hva gjør de? Jo, de spammer oss på sosiale medier og medier ellers med alt det vi ikke har. Jeg synes at storavisene og mediekonsernene her til lands bare blir verre og verre med dette. Der de viser hvordan de rike lever livene sine, hvilke ferier de rike drar på, hvilke boliger de rike kjøper. De viser så mye om hvordan de rike har det for at alle oss andre skal føle oss utilstrekkelige, dårligere, mislykkede. Og det er en så ekstrem ubalanse av hva vi blir presentert, der vi ser kanskje en promille av hvordan befolkningen FAKTISK har det. Men hjernen vår spiser det som om det er smågodt på tilbud, halv pris.
  
  Og hva er resultatet? At vi bruker penger vi såvidt har for å få en liten smakebit på det livet vi blir presentert gjennom disse mediene. Jeg kan kanskje ikke kjøpe den Ferrarien, men jeg kan dra ut på byen og bruke penger som en liten konge den lørdagen. Jeg kan kanskje ikke kjøpe meg leilighet eller bolig, men jeg skal jammen meg dra på ferie til syden. Eller vi drar på restaurant, vi leaser dyre biler, vi kjøper tv på kreditt, nye klær, blablabla.
  
  Jeg har i det siste, for min egen del, slått av denne bryteren der jeg bryr meg så mye om hva andre mener. Hvis jeg blir spammet slike ting, så slår jeg av varsler, eller jeg slutter å følge denne typen innhold eller informasjon eller hva vi skal kalle det. Dette gir meg ingenting av nytte, annet enn at det prøver å få meg til å føle meg utilstrekkelig. La meg ta enda et eksempel. Jeg har Tinder. Jeg er ræva dårlig på å selge meg inn på Tinder, fordi jeg er ikke en sånn person. Jeg vet at jeg er helt fantastisk for den rette dama, men Tinder gir meg bare følelsen av at jeg er ubrukelig, at jeg er verdiløs. Hvorfor? Fordi damer på Tinder er så vant til å velge og vrake blant menn at jeg bare er et spytt i havet for de. Når de sletter meg fordi åpningsreplikken min er for dårlig, så tenker ikke de at jeg er et menneske. De bryr seg ikke. Og slik er det også med mediene. De bryr seg ikke om at du er et menneske med dårlig råd, de vil bare treffe nok mennesker til at penger brukes på ting vi ikke trenger. Og når det kommer til Tinder for min del, så har jeg kommet fram til en ting, et sitat:
  

"The only winning move is to not play"

- fra filmen War Games

Ergo, ikke la andre diktere hvordan du lever livet ditt. Dette gjelder i stor grad i forhold til økonomien din, og hva du bruker penger på, men også mange andre steder i livet og hverdagen. Jeg sier ikke at du skal klikke helt, heller tvert imot. Begrens deg selv og pengebruken din. Isteden for å bruke penger, gi deg selv poeng når du ikke bruker penger. Føl selvdisiplinen og selvkontrollen din bli sterkere når du gjør dette, at du går opp i nivå og kjenner en mestring ulik noen annen. Det er mye egenomsorg i dette, mye kjærlighet i disiplin. Og når det gjelder økonomi, vær også økonomisk med hvor du retter oppmerksomheten din og fokuset ditt. Ikke la andre bestemme hva du skal prioritere.

Jeg skal fortsette å faste, her og der. Dette gir meg mye bra. Jeg sier ikke at du skal gjøre det, men du kan jo sjekke det ut, hvis det høres interessant ut. Jeg skal ikke minst faste på Tinder, der skal jeg sulte meg selv. Det var litt greit å skrive om Tinder og slike ting, fordi jeg har tenkt å skrive mer om dette ved en senere anledning. Mulig jeg kommer til å bli veldig sårbar, men jeg bryr meg ikke så veldig om det. Når noen tør å være sårbar, kan det være en mulighet for andre å se at de ikke er alene.

Til neste gang, so long!