Poker
Dette er en tekst jeg egentlig ikke hadde tenkt å skrive, men jøss, har du sett hva som kan bli til ut av ingenting, eventuelt litt fantasi!
Jeg vil først bare innlede med at det finne en serie som heter SurrealEstate, som handler om en eiendomsmegler som jobber med hjemsøkte hus. Jeg ser på piloten nå. Så hvis du noensinne skulle tenke at du ikke er god nok, så kan du trøste deg med at noen har laget denne serien. Og den er ikke god nok, men noen trodde på den. Tro på deg selv. Det gjorde Tommy Wiseau da han lagde The Room. Han er nå en kultlegende. Dette er bare en digresjon, og er helt ute av kontekst.
I poker er det noe som heter level thinking. Eller, det heter vel ikke akkurat det, men det finnes flere nivå av hvordan man skal tenke på kortene i poker. La meg forklare. Første nivå er hvilke kort jeg har. Andre nivå er hvilke kort jeg tror de andre spillerne har. Tredje nivå er hva tror de at jeg har. Fjerde er hva tror de at jeg tror at de har. Og sånn fortsetter det, ut i det uendelige, men da blir det også ganske meningsløst.
I dag var det noen som kom bort til meg, og spurte et eller annet. Jeg svarte et eller annet tilbake, noe litt cocky og blærete. Personen brukte ikke for lang tid med å prate, og gikk igjen. Hadde det vært et annet sted, under andre omstendigheter, så hadde jeg nok sagt det jeg tenkte der og da. Hvor lurt det hadde vært, vet jeg ikke. Jeg skulle til å skrive at jeg tenkte skitne ting. Men det er ikke skitne ting, synes jeg. Det er ganske fine ting. Rått og hot, og sånt.
Noen ganger tenker jeg at alt dette er i fantasien min. Hvis det stemmer, så er det mulig jeg holder på å bli psykotisk. Det er greit hvis alt er i fantasien min, men jeg tviler. Jeg kjenner på en energi fra dette mennesket som jeg ikke kjenner fra noen andre. Det er vanskelig å avskrive alt dette. Likevel er det veldig lite jeg kan gjøre, slik som tingenes tilstand er. Det blir nesten. Litt. Forbudt. Det er her nivåtenkingen fra poker kommer inn. Iblant spør jeg meg om hun vet dette. Vet hun hvem hun er? Vet hun hva jeg tenker? Hvilke kort tror hun at jeg tror at hun har? Hvordan smaker hun?
Jeg har noen ganger tenkt på å gå all-in, satse alle chipsene. Det eneste jeg ikke er sikker på, er om kortene mine er gode nok. Men sånn er livet.