Starten på en bok?

Det var en gjennomsnittlig dag, som de fleste dager er. Trærne var grønne, slik at leseren skjønner at det ikke var vinter. Vinden blåste i trærne. Det var en behagelig vind, en bris.

Alfred satt inne i verkstedet sitt og tegnet ved et bord, som han så ofte gjorde. Han pleide å tegne skisser og planer før han satte til verks og begynte å lage noe ut av sine tegninger. Han hadde vært en virksom og produktiv mann, og var det fortsatt nå, også på sine eldre dager. Han hadde snekret hus, reparert biler og traktorer. Han hadde til og med ordnet det elektriske anlegget i huset og verkstedet. Alfred var i stor grad selvlært. Det hadde også gjort at han i løpet av sitt liv hadde måttet ofre en halv tommel og et par andre fingre, men dette tenkte han ikke så mye på lenger. Det fikk være som det var. Nå drev Alfred og tegnet på en mølle. Han hadde sett en slik en i nabolandsbyen noen kilometer unna, og tenkte at den kunne være til nytte. Det var en elv nedenfor huset. Hvorfor ikke gjøre nytte av elven til annet enn fiske?

I sentrum av landsbyen hadde det vært et bryllup. Borgermesteren Kim Allan var fornøyd og optimistisk. Kanskje var dette starten på litt befolkningsvekst, noe som var savnet etter krigen. Han satt inne i spisestuen i vertshuset med en stor mugge øl. Han hadde nettopp spist lunsj, en saftig biff med poteter og rotgrønnsaker til. Kim Allan var en kraftig bygd mann, med blondt hår og skjegg. Han var ikke spesielt høy, men hadde en aura og personlighet som fikk han til å fremstå som ragende. Han stelte ofte sitt hår og skjegg, noe han hadde blitt riktig seriøs med etter at han ble borgermester. Som en tjener av folket må man ha en viss standard når det kommer til hvor alvorlig man tar sitt embete.

Gi tilbakemelding på om jeg skal skrive mer.