Tidlig våken

Så at det va veldig mange sitat og ordtak og alt mulig rart om å våkne tidlig. Mesteparten handla om hvor produktiv og flink man liksom skal være når man er tidlig oppe. Jeg kjøper ikke den helt. Men, jeg kjøper den litt. Rent logisk tenker jeg at det er lettere å gjøre mindre fornuftige ting før man legger seg, og dermed også lettere å gjøre mer fornuftige ting når man akkurat har våknet og er nogenlunde uthvilt. Det har med decision fatigue å gjøre, energi, det fine ordet uthvilthet, og masse andre fine variabler. Poenget mitt i denne rotete introen: Jeg våknet ganske så tidlig i morres, ufrivillig, ca 03:30. Jærræ!

Det var ingen som vekte meg. Akkurat nå kommer jeg bare på to mennesker som jeg hadde godtatt hadde vekket meg. Den ene er datteren min. Den andre har jeg skrevet om for noen dager siden, hun surrer litt der i rotet, i tankene mine, et sted, eller flere. Men jeg skal ikke si så mye mer om dette. Jeg er ganske avslappet og nyter det lille udefinerte man har og ser at det kunne blitt noe bra, men godtar at sjansen er liten, og det er helt greit. Det er ingen dårlige følelser, bare veldig mange veldig gode. Sånn er det bare. Jeg setter pris på å kjenne på disse tingene, og føle at jeg lever. Og så har jeg ingen forhåpninger eller drømmer om dette. Jeg jobber med å gi slipp på alt slikt, det kan fort bli usunt. Nå er det sunt. Okei, da, det er noen ting som går på autopilot i tankene, slik som å kjenne på... 

Uansett! Vi trenger ikke å bli drøye og brette ut fantasier på riksdekkende blogg! På mandag denne uken sluttet jeg å snuse. Det er torsdag morgen nå. Jeg sluttet også med energidrikker. Jeg snuste noe ultra strong et eller annet. Høyt nikotininnhold, muligens så høyt man får det. Med en spesiell smak, minnet om Battery. Etter en stund finner man sin smak, sin favoritt. Og så romantiserer man det på en latterlig måte, der det nesten er som at jeg og denne smaken er skikkelig bra match, dette er "min" smak. Blablabla. Eller jeg rasjonaliserer for meg selv hvorfor det ikke er bra å slutte ennå, vente litt, det er jo ikke så ille. Det blir tøft å slutte. Det har gått over tre dager nå. Det er ikke så vanskelig fordi jeg var så innstilt på det. Jeg var så forberedt på hvilke følelser som kom til å dukke opp inni meg. Jeg kjente igjen tomhetsfølelsen. Det føltes som en nær venn av meg hadde gått bort, og at jeg ikke klarte å glede meg over noe igjen. Jeg lar denne følelsen komme og gå, jeg orker ikke å gi den mer mening enn nødvendig, og den har allerede blitt mindre og mindre. Noen ganger føler jeg ekstra mye for å gråte, andre ganger for å le, timingen er som regel helt absurd. Dette er en følge av å slutte med en avhengighet. Alt slikt blir abstinenser og merkelige følger. Men jeg føler meg så mye sterkere nå. Jeg har ikke et stoff som har tatt over tankene mine, og bestemmer at jeg må huske å rekke butikken før det stenger, ellers er jeg fri for nikotin. Det er så rart når man får det sånn, og merker ikke selv hvor mye det styrer. 

Jeg kommer sikkert til å skrive mer om nikotin senere, også. Dersom noen trenger hjelp med å slutte, er jeg tilgjengelig. Jeg tror jeg kan hjelpe. Jeg kuttet også ut energidrikker. Jeg har drukket Monster fast over lang tid. Vi snakker flere år. Av og på. 99% på. Nå er det 100% av. Jeg trenger ikke ekstreme mengder med koffein, kullsyre og diverse annet, enten det er sukker eller sukkererstatninger, guarana, baviana, l tynosine, riboflamin, biogallaballamin. Alt dette er bare avhengigheter. Det er ting som er laget for at noen skal tjene penger på at jeg blir og forblir avhengig. Jeg er ferdig nå. Det er ikke dette som bestemmer om livet mitt er bra eller dårlig. Men jeg tror at å kutte ut slike ting kan være med på å gjøre livet ganske mye bedre i det lange løpet. 

Jeg skal ikke forkynne dette med å ta et oppgjør med avhengigheter. Jeg har gjort dette for min egen del, og er fornøyd. Ikke sånn se på meg gladkristen, jeg har funnet Jesus og han er min beste venn. Men mer en indre ro, og at dette var det rette å gjøre, og jeg blir mentalt sterkere av det, jeg kjenner at jeg har kommet over et lite berg av utfordringer og kan se videre mot neste. Jeg vet også at jeg kan hjelpe andre mennesker med det samme og lignende utfordringer.

Forresten. Jeg har tenkt litt. Jeg har ikke brukt så mye krefter på å markedsføre denne bloggen. Men jeg tenker mer og mer på hvor mye jeg liker å skrive, og at dette er noe jeg kommer til å fortsette med, kanskje til og med noe mer, noe større, hvem vet. Siden jeg kan skrive om hva som helst som jeg liker å skrive om. Poenget er om du kunne tenkt deg å dele bloggen min med noen andre? For min del, men null stress, null press. Jeg hadde satt pris på det.

Jeg skal innrømme et par ting. Jeg synes det er vanskelig å markedsføre seg selv. Dette har med egoet mitt å gjøre. Og stolthet. Jeg vil nå ut til flere, men på en måte som virker litt sånn "det bare skjedde." Sånne ting er enten jævlig mye flaks eller ganske planlagt eller mye jobbing. Jeg vil at du skal være flaksen min, så jeg kan jobbe litt smartere. Og hvis du ikke liker det jeg skriver, så kan du vise det til alle du kjenner, så dere kan kritisere meg sammen, bak ryggen min. Jeg anbefaler å lese igjennom så mye som mulig, for å finne selvmotsigelser og skrivefeil. Dette er som kryptonitt for meg, og passer bra i kombinasjon med usaklige kommentarer og fornærmelser.

Men ja, stolthet og ego. Jeg må skrive ned dette bak øret, fordi stolthet og ego er noe jeg tenker veldig mye på. I tillegg til selvrespekt, å gi slipp på diverse, bearbeide ting, jobbe med seg selv, og tonnevis med andre ting. Jeg kommer til å skrive mer om dette, men nå ble det litt langt, jeg vil ikke slite ut noen. Jeg har lyst til å holde på med disse tingene når jeg blir "voksen." Slutt å skrive, publiser, logg ut! Okei! Ikke noe sitat? Ikke i dag.