Frykt for hva?

For å bli bedre i noe, så må man ofte, på et tidspunkt, gjøre seg sårbar. Andre må se det du har gjort, slik at du kan få tilbakemelding, slik at du kan bli bedre. Dette er grunnleggende læring.

Dersom du lager videoer, musikk, eller skriver, så er en viktig del av utviklingsprosessen hos deg at andre mennesker ser det du har gjort, slik at du kan få tilbakemelding på dette. Man blir ofte selv inhabil i slike tilfeller, og jo flere som kan gi tilbakemelding, jo bedre er det. Dersom jeg skulle gi meg selv tilbakemelding, kan fort den samme teksten i det ene øyeblikket være et mesterverk, og minutter senere være komplett møkk, der alt føles pretensiøst og som en kopi av en kopi. Fra originalt og nyskapende til grått og deprimerende kjedelig.

Så de fleste av oss tør ikke engang å lage noe som andre kan få tilgang til. Vi har en stor frykt for å bli latterliggjort og kritisert. Vi vil heller være usynlige. Poenget her er å trene seg opp med å bli komfortabel med å gjøre seg synlig, å sakte men sikkert bli immun mot både den hypotetiske, men også den reelle latterliggjøringen. Det er når vi gjør feil, og lærer av feilene, at vi også utvikler oss, lærer, og blir bedre. Spesielt når vi i tillegg får tilbakemelding og feedback på det vi gjør. 

Det er derfor jeg skriver her. Etter å ha skrevet i årevis for meg selv, har jeg nå kommet fram til at den beste måten å skrive på, er å gjøre det på en måte slik at alle kan lese det, slik at jeg kan få tilbakemelding. Jeg er forberedt på å lese ting jeg ikke vil lese, men også moden nok til å håndtere dette bedre enn jeg noensinne har vært tidligere. Jeg håper du også tar dette steget, for din egen del.